Blogg

12. september 2024

Aha-øyeblikket:

Du kan når som helst velge å være glad

Det var for et par-tre år siden, da jeg nettopp hadde begynt på coachutdanningen hos Optivis, at øyeblikket oppsto. Det var en lørdag morgen og jeg kjente på en følelse av misnøye. Jeg ville nemlig gjerne bruke den stille og rolige lørdagsmorgenen til å studere. Og samtidig ville jeg dra og handle inn mat, fordi jeg i en lengre periode hadde gjort innkjøp litt tidlig på lørdag morgen, mens det var stille og rolig i butikken. Som kjent lar det seg ikke gjøre to ting samtidig, og ihvertfall ikke disse to tingene.

Så satt jeg der og leste da. Det jeg leste handlet om regler. Og vi trenger jo noen regler i samfunnet, det vet vi. Det her handlet om regler på en annen måte. Fordi, vi ofte lager oss en hel haug med regler for hvordan vi vil ha det, og som må være innfridd før vi blir fornøyd. Og disse reglene kan også omfatte ting vi ikke kan kontrollere, slik at det blir meget vanskelig å oppnå tilfredshet. Det kan være at andre personer må oppføre seg slik eller sånn, for at jeg skal bli fornøyd. Og ingen kan kontrollere andres adferd.

Noen (tenkte) eksempler på regler som må være oppfylt før jeg blir fornøyd:

-jeg vil at familemedlemmer skal være blide og takknemlige for det jeg gjør for dem...

-jeg vil at familemedlemmer skal bli ivrige og engasjert når jeg kommer med forslag til ting vi kan gjøre.....

-jeg vil at det alltid skal være harmonisk i vår familie og ingen skal være sure.....

-jeg vil at alle skal se hva som skal gjøres av husarbeid...

-jeg vil at andre gjør ting på min måte, for det er best.....

Eller:

Jeg må tjene x antall kroner. Jeg må ha akkurat den bilen. Eller det klesplagget. Jeg vil ha den ferien. Eller ha det huset. Eller hytte.

Eller:

Jeg må være slank. Jeg kan ikke veie mer enn x antall kilo. Jeg må trene x antall ganger i uka. Jeg må gå tur hver dag.

osv osv

Hvis jeg lager meg veldig mange regler som må være oppfylt før jeg skal være fornøyd, jo større er sjansen for at jeg blir misfornøyd og opplever utilfredshet.

Hva må egentlig skje for at jeg skal oppleve tilfredshet?

Ingenting! Ingenting må skje før jeg føler meg tilfreds. Jeg kan føle meg tilfreds akkurat nå. Uten noen som helst grunn.

Det var essensen i det jeg satt og leste denne lørdagsmorgenen. Og da fikk jeg et aha-øyeblikk. For det er jo helt sant! Jeg kan når som helst føle meg tilfreds, fornøyd eller glad. Det var egentlig et stort øyeblikk når jeg tenker tilbake på det nå. For jeg fikk en verdifull innsikt. Og jeg har tenkt tilbake på det mange ganger etterpå. Jeg minner meg selv på at det er jeg selv som velger hva jeg vil føle.

Mens jeg satt og skrev dette, ble jeg litt misfornøyd. Datteren min ringte og ville bli hentet på skolen. Hun hadde spurt meg om det på morgenen, og jeg hadde sagt ja. Allikevel ble jeg litt misfornøyd, fordi jeg ble forstyrret i det jeg holdt på med. Da måtte jeg minne meg selv på at jeg når som helst kan være glad og fornøyd. Og jeg kunne jo fortsette å skrive etter det lille avbrekket.

Vi har alltid et valg. Vi kan velge våre egne følelser og våre egne reaksjoner, i mye større grad enn vi tror.

I den grad vi har regler i livet vårt, så er det viktig at de er oppnåelige, som gjør at det er lett å føle seg tilfreds. Mange tror jo også at de må være perfekte og gjøre ting perfekt før de kan være fornøyde, og da tror jeg dessverre det blir lite tilfredshet i livet ditt. Det perfekte for meg nå er det uperfekte. Da legger jeg til rette for mye glede i livet mitt.

Det er to måter å se tilværelsen på:

- det er mye å være misfornøyd med

eller:

-det er mye å være fornøyd med

Det du har fokus på, er det du ser. Du finner det du leter etter.

Jeg tror det er plass til mer glede i manges liv. Om vi velger å være fornøyde og glade for alle de små tingene hver dag, så kan vi øke hverdagsgleden og livskvaliteten med mange hakk. Å ha glede og livskvalitet i hverdagen er vel noe vi alle ønsker mer av. Vi kan fokusere på alt det vi kan være takknemlig for, og det kan jeg skrive mer om en annen dag.

18.august 2024

Frykt

Hva er du redd for?

Vanlige ting å være redd for:

-å skille seg ut, å være synlig

-å si hva du mener

-å bli avvist

-å bli kritisert

-konflikt

-å dumme seg ut, å feile

-å gjøre nye ting i frykt for å dumme seg ut eller feile

-latterliggjøring

-å gjøre en dårlig jobb

-å holde tale eller snakke foran en forsamling

Jeg har vært redd for alle de tinga der.

Tenk over ditt eget liv. Er det noen ting du unngår fordi du er redd? Er det noe du har lyst til å gjøre, men så tør du ikke fordi du er redd for hva andre skal si og mene?

Det gjør meg trist at mange av oss styrer etter hva vi TROR andre forventer av oss. Vi TROR at familie, venner, bekjente forventer det ene eller andre. Og hvis vi gjør noe som andre ikke bifaller, så er det vel uansett vårt liv? Vi må skape gode liv for oss selv uavhengig av hva andre måtte mene om hvordan vi lever våre liv. Det som er riktig for meg, er ikke nødvendigvis riktig for deg, og motsatt.

Vi er mye styrt av frykt. Hvorfor er vi så redde? Jo, fordi vi trenger tilhørighet og å være trygge i flokken. Det var livsviktig for oss den gangen vi levde i flokk ute i naturen for 100.000 år siden. Da var det bokstavelig talt livsviktig. Ble du utstøtt av flokken din var det ensbetydende med den sikre død. Og dette sitter fortsatt dypt i oss. Vi strekker oss ofte langt for å beholde plassen vår, tilhørigheten.

Derfor er mange av oss redde for å skille oss ut, og utsette oss for kritikk o.l. Vi er redde for at andre ikke skal like oss.

Men er det så farlig at vi ikke alltid er enige da? Er det så farlig at noen ikke liker det du gjør? Er det så farlig å dumme seg ut da?

Her er noen enkle løsninger som kan fungere i mange av tilfellene:

Hvis vi ikke er enige = vi blir enige om at vi er uenige

Noen liker ikke det du gjør = folk er forskjellige!

Du dummer deg ut = du kan gi deg selv og andre en god latter

Du får kritikk = kanskje det var berettiget, ta det i så tilfelle til etterretning. Hvis det ikke var berettiget = glem det

Du blir avvist på en eller annen måte = da var det kanskje ikke riktig?

Du gjør en "feil" = flott! Det er det vi lærer av! ("Feil" = læring)

Når vi tør å være oss selv og vi innser at det er helt ok, for vi mister faktisk ikke plassen vår i flokken, vi har fortsatt tilhørighet. Så vil det gjøre livet mye enklere for deg. Dessuten så vil andre sette pris på det. De vil sette pris på at du er en som tør å si det du mener. De vil sette pris på at du kan være en som går foran. Da vet andre at du er en som er deg selv. De vet hvor de har deg. Og det kjennes trygt både for deg og andre.

Det betyr ikke at vi alltid skal gå rundt og snakke "rett fra levra" heller. Det er ikke noe vits å si din mening hvis noen har fått en lite kledelig hårklipp eller hvis noen har på seg en genser som du synes er fæl. Det er ikke sånn ærlighet jeg mener. Noen ting kan man faktisk holde for seg selv.

Livet blir bedre og vi føler oss mye friere når vi kan være oss selv. Når vi slipper å gå rundt og tenke på hva alle andre måtte mene om oss. Andre kan tenke akkurat hva de vil. Så er det et faktum at folk sannsynligvis ikke tenker så mye på deg som du tror. Folk har for det meste mer enn nok med seg og sitt.

Noen liker deg og andre ikke, sånn er det. Vi kan ikke ha god kjemi med absolutt alle. Du liker antakeligvis ikke alle du heller? Men, vi kan akseptere hverandre, og akseptere det faktum at vi mennesker er veldig forskjellige. Det at vi er forskjellige er jo bare spennende og interessant.

Når det er noe du unngår å gjøre, selv om du innerst inne har lyst, så still deg selv disse spørsmålene:

-Hva er det som holder meg tilbake?

-Hva er jeg redd for?

-Hva ville jeg gjort hvis jeg ikke var redd?

Når vi begynner å grave litt i vårt indre, kan det komme interessante ting fram. Kanskje det er noen opplevelser som ligger langt tilbake i tid. Kanskje du har blitt latterliggjort, avvist eller kritisert som barn. Det kan være opplevelser som har satt dype spor. Når det er hendelser med mye emosjoner involvert, kan vi huske det som om det var i går, selv om det har skjedd for flere tiår siden.

Og vi vil for all del ikke oppleve den følelsen igjen. Vi vil unngå kritikk, avvisning eller latterliggjøring. Men husk, det er ikke farlig, og nå er du ikke et barn lenger, du er voksen.

Det er øyeåpnende når vi klarer å se disse forbindelsene. Å innse at det faktisk kan være hendelser fra barndommen som holder oss tilbake i dag.

Jeg hadde en slik aha-opplevelse ifm coachutdanningen. En av de andre studentene coachet meg, og hun spurte meg om årsaken til at jeg drev og utsatte en bestemt ting. Jeg svarte og hun fortsatte å stille spørsmål. Og så plutselig gikk det et lys opp for meg. Grunnen til at jeg drev og utsatte, var at jeg var redd for å bli avvist. Jeg var rett og slett veldig redd for å bli avvist.

Det ga veldig mening. Jeg har nok hatt flere hendelser med avvisning oppigjennom barndommen, men det er spesielt en episode som har brent seg fast, som skjedde da jeg var 7-8 år. Det var veldig fint å finne ut årsaken til at jeg har det sånn, og med den kunnskapen er jeg ikke så redd for å bli avvist lenger. Nå ser jeg annerledes på det, for nå vet jeg at det ikke er farlig å bli avvist og jeg kan takle det.

Som jeg nevnte, så har jeg vært redd for alle de tingene jeg listet opp. Jeg vil ikke si at jeg er i mål, for jeg er i utvikling, og det er fortsatt ting jeg kan bli bedre på. Jeg øver meg f.eks. på å tillate meg selv å være en nybegynner når det er ting jeg ikke kan. Det skal være rom for å øve seg til man blir bedre. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig lenger (fordi jeg har jobbet med selvfølelsen), og det er rom for å feile og å dumme seg ut, jeg kan le av meg selv og jeg legger det fort bak meg når jeg har "feilet".

Jeg har nylig lest en bok av Napoleon Hill, som heter "Tenk deg rik". Jeg synes egentlig tittelen er litt misvisende, for du kan ikke tenke deg til rikdom, og det hevder ikke boka heller. Derimot så handler den mye om hvilket mindset du trenger å ha for å tilegne deg rikdom.

Boka er skrevet i 1937, allikevel er det meste aktuelt den dag i dag. Han skriver også om frykt, og han mener det er seks grunnleggende former for frykt:

Frykten for fattigdom

Frykten for kritikk

Frykten for sykdom

Frykten for å miste noens kjærlighet

Frykten for alderdom

Frykten for døden

Han har ikke akkurat de samme punktene som meg, og jeg er ikke uenig i hans punkter, jeg hadde bare et annet perspektiv. Det mennesker fryktet i 1937, er det samme i dag.

For å komme med en slags konklusjon, så er vi mye styrt av frykt. Og når det er noe vi er redd for, så kan vi spørre oss selv; "hva som er det verste som kan skje" hvis du allikevel gjør det? Og mange ganger så er det ikke så store konsekvenser. Mange ganger når jeg har gruet meg og bekymret meg for noe og utsatt noe fordi jeg var redd, så gikk det fint allikevel.

21.februar 2024

Tanker

Tankekaos, tankespinn, tankesirkus......kan vi ta kontroll over tankene våre?

For mange år siden leste jeg boka til Louise L. Hay, "Du kan helbrede ditt liv". Hun skriver blant annet om at du kan velge dine tanker. "Det er bare en tanke, og en tanke kan forandres". Da jeg leste dette første gang, hadde jeg vel aldri tenkt over at jeg kan velge tankene mine.

Vi har cirka 70000 tanker hver dag. Det er mange tanker. Veldig mye er det samme som i går, faktisk 90 %, så det går mye på autopilot. Og mye er bekymringer, 85 %, så vi tenker mye på hva som kan skje.

"Jeg har hatt mange bekymringer i mitt liv, de fleste ble det ikke noe av". (Sitat ukjent). Sikkert mange som kan nikke gjenkjennende til dette sitatet.

Hva gjør tankene dine med deg? Gir de deg energi eller tar de din energi? Vi har alltid et valg. Vi kan tenke hva vi vil.

Hva er problemet? Dine tanker!

Hva er løsningen? Dine tanker!

Det handler om å få en større bevissthet rundt de tankene du har. Og begynne å legge merke til hva tankene dine gjør med deg følelsesmessig.

Tanker vi har tenkt mange ganger før er godt "opptråkkede stier" i hjernen. Det er mye lettere å tenke en tanke vi har tenkt mange ganger før, enn å tenke en ny tanke. Hjernen vår er lat, og den foretrekker å gjøre ting på autopilot, for det krever minst energi.

Nesten alt vi gjør er vaner og rutiner. Tenk over dagen din slik den pleier å være. Nesten alt du gjør er det samme som i går, ikke sant? Og det vi tenker er også vaner.

Når vi skal gjøre noe nytt og innføre en ny vane, så tar det litt tid før den nye vanen setter seg. Til å begynne med må vi tenke og overtale oss selv til å gjøre det nye og komme med argumenter for hvorfor vi skal gjøre det. Etter hvert går det helt av seg selv og vi trenger ikke å tenke, vi bare gjør.

Når vi skal tenke nye tanker er det noe som krever noe av oss. Siden de fleste av tankene våre går på autopilot, går vi egentlig rundt som "bevisstløse". Så enten er du bevisst eller så er du "bevisstløs".

Men, hva kan vi gjøre selv da? Første steg: bli bevisst på hva du forteller deg selv, den indre dialogen. Legg merke til det. Hvilke tanker er det som kommer jevnlig og som ikke gjør deg godt?

Vi klarer ikke å få 100 % kontroll over det vi tenker, for det er til enhver tid så mye som kommer. Vi blir hele tida bombardert med inntrykk som vi må forholde oss til. Men, vi kan i større grad ta ansvar for hvordan vi håndterer det som kommer.

En del tanker kan du uten videre bare la passere og ikke dvele noe mer ved. Vi velger om vi skal bli i den tanken/følelsen eller om vi bare lar den passere og gir slipp på den.

Og når vi har tenkt en tanke, så følger det gjerne en følelse etter, ikke sant? Først kommer tanken, så kommer følelsen. Deretter følger det gjerne en adferd eller handling.

Ikke tro på alt du tenker! Bare fordi du har tenkt det, betyr det ikke at det er sant.

Når du har bestemt deg for å begynne å tenke annerledes, så vil gamle tankemønstre fortsatt dukke opp. Du trenger ikke kjefte på deg selv eller bli irritert eller frustrert. Du kan velge å være vennlig mot deg selv og bare si f.eks. at "nå vil jeg tenke på noe annet", og vennlig lede deg selv over på noe annet. Det er ikke noe rart at det gamle dukker opp igjen, for det er så innarbeidet. Kanskje det er en tanke du har tenkt tusenvis av ganger? I 10, 20 eller 30 år? Vi kan være snille og omsorgsfulle med oss selv i prosessen. Gang på gang kan vi lede oss selv i riktig retning. Og som kjent, øvelse gjør mester. Ros deg selv når du får det til!

Tankens kraft er enorm!

Uansett hva du forteller deg selv, vil det bli sant for deg. Hvilke "sannheter" har du om deg selv? Er det sannheter som får deg til å føle deg sterk og handlekraftig? Eller mister du energi og tiltakslyst når du tenker dette om deg selv?

Det er mulig å forandre seg! Og vi gjør det gjennom tankene vi har om oss selv først. Og når du får til å tenke annerledes, så kan du gjøre noe annerledes.

For hvis du vil ha en forandring i livet ditt, så må du gjøre noe annerledes. Hvis du fortsetter å gjøre det du alltid har gjort, så vil du oppnå det du alltid har gjort.

Og du er kanskje der at du ønsker en forandring?

27. januar 2024

Viktig informasjon om hjernen

Tidligere levde vi i jeger- og sankersamfunn. Det var en kamp for tilværelsen. Folk holdt sammen i grupper, i flokk. Alene kunne man ikke overleve. Ble du utstøtt av flokken din, var det den sikre død.

Hjernen vår og kroppen vår har ikke endret seg siden den gangen. Den har ikke tilpasset seg måten vi lever på i dag. Så dette er informasjon som kan hjelpe oss til å forstå adferden vår i dag.

Flokkmentalitet og tilhørighet

Vi er fortsatt flokkdyr. Det vil si at vi liker å være sammen med andre, og vi liker å kjenne tilhørighet til grupper, det er familien, kollegaer eller andre steder hvor vi kjenner tilhørighet. Det var og er fortsatt et viktig behov. Det er derfor vi er så redde for å skille oss ut. Selv om det ikke er farlig for oss, så oppleves det som farlig. Vi er redde for å bli utstøtt dersom vi har avvikende meninger eller skiller oss ut på annen måte. Og vi tør kanskje ikke å være oss selv fullt ut, fordi vi frykter at flokken vil avvise oss dersom vi skiller oss ut. Tilhørighet er viktigere enn å være seg selv, derfor tilpasser vi oss så godt vi kan.

Den indre kritikeren

Vi har en stemme inni oss, som ofte blir kalt den indre kritikeren. Eller styggen på ryggen. Den forteller oss ofte hva vi ikke kan gjøre og at vi ikke må tro at vi er noe. Noen eksempler på hva den indre kritikeren kan finne på å fortelle deg:

- typisk deg å dumme deg ut

- du kan ikke gjøre det, da ser du teit ut

- du er for gammel

- du tror vel ikke at du klarer det

- hva kommer folk til å si

Den indre kritikeren kan bruke stygge ord og være ganske nådeløs mot deg. Og som sagt; hjernen vår har ikke endret seg siden vi levde i jeger- og sankersamfunn ute på savannen. Hjernen vår er designet for overlevelse og reproduksjon. Det var det som var viktig den gangen! Måten vi lever på har endret seg drastisk, men hjernen har ikke fulgt med i utviklingen.

Du har sikkert hatt opplevelser gjennom livet hvor du har blitt såret, kritisert, avvist e.l. Og hjernen din vil helst bare holde deg trygg og beskytte deg. Så når du skal gjøre nye ting, eller det er fare for at du kan bli såret, kritisert eller avvist, så kommer den indre kritikeren på banen! Og da kan det komme kritikk eller stygge ord. Men bak der, ligger ønsket om å beskytte deg! Den vil bare at du skal være trygg!

Den indre kritikeren kan også være nyttig. Den kan fortelle deg at nå må du lese til den prøven, eller nå må du gjøre det eller det arbeidet.

Frykt for kritikk, frykt for avvisning

Vi er ofte redde for både kritikk og avvisning. Og hvis vi blir avvist, er jo det en form for kritikk. Det har sammenheng med at det er "farlig" for oss med kritikk/avvisning, og vi kan bli utstøtt av flokken.

Perfeksjonisme

Hvis du er perfeksjonistisk, så er det din indre kritiker/hjernen din som tror at du må være perfekt eller gjøre ting perfekt for at du skal beholde din plass i flokken. Og hvis du gjør ting perfekt, så reduserer du risikoen for kritikk.

Motstand mot endringer

Da vi levde ute på savannen i flokk, ble mye energi brukt på å jakte og å sanke mat. Det var naturlig at de hvilte når de kunne det. Derfor vil hjernen din at du er lat når du kan det, for å spare energi.

Hjernen vil helst gå på autopilot, å gjøre ting på vane, for det krever minimalt av den.

Så, hvis du skal gjøre noe nytt da? Ja, da kan du forvente at hjernen byr på motstand. Hjernens førstevalg er; motstand. Det kan komme innvendinger og unnskyldninger på løpende bånd, bare for at du skal "slippe" å gjøre noe nytt. For når vi skal gjøre noe nytt krever jo det litt mer av hjernen enn når vi gjør ting på vane.

Vi ser lettere det som er feil enn det som er riktig

Det var viktig å være oppmerksom på det som kunne være farlig for oss da vi levde på savannen. Det var ville dyr som kunne angripe, giftige slanger, og antakligvis andre flokker som var fiendtlige. Så for vår overlevelse, var det svært viktig å være på vakt for det som kunne være farlig. I dag lever de fleste av oss i temmelig trygg tilværelse. Allikevel har vi fortsatt en tendens til å legge merke til det som er "farlig", og det som er negativt. Og vi legger mer merke til det som er negativt enn det som er positivt, og legger mer vekt på det.

Frykt for det ukjente

Det vi ikke kjenner til eller vet noe om kan være "farlig" for oss. Vi vet ikke hva vi kan forvente, og frykter ofte det verste...

Fett og sukker

En annen ting som vi er designet for, er å spise fett og sukker når anledningen byr seg. Fordi våre forfedre var ekstremt fysisk aktive, tålte de fint å spise mye fett og sukker. Fedme og overvekt var ikke et problem. Sukker kom i form av frukt og bær den gangen. Så de spiste ekstra mye når det var anledning til det, så de hadde litt å gå på i magrere tider. Som vi vet, blir det aldri magrere tider nå.

Og når vi i tillegg er designet for å være late når vi kan, er det ikke rart at det går i feil retning for mange....

Kroppen vår og hjernen vår er designet for millioner av år siden, og da var det helt andre forhold som gjaldt. Jeg synes det gir veldig mening å se sammenhengen, og det gjør at vi lettere kan forstå adferden vår.

Husk: Vi er ikke designet for å være lykkelige, vi er designet for overlevelse og reproduksjon!

8. januar 2024

Selvtillit og selvfølelse

Det er noe som heter selvtillit og noe som heter selvfølelse. Og det er to forskjellige ting. Jeg har selv blandet disse begrepene mye før jeg skjønte forskjellen.

Selvtillit handler om noe du GJØR. Du kan ha god selvtillit på områder du mestrer godt. Det kan være hva som helst; å gå på ski, å strikke, å bake osv., og/eller det kan være jobben din. Det er noe som du kjenner at du behersker og er god på.

Selvfølelse handler om den du ER. Og det handler om den verdien du setter på deg selv, og om hvor verdifull du føler deg. Den verdien setter vi selv.

Om du sliter med dårlig selvfølelse kan det være at du kjenner deg igjen i noe av dette:

-jeg sammenlignet meg mye med andre, og jeg syntes at andre var bedre, flinkere, morsommere, smartere osv.

-jeg var redd for å framstå som dum eller uvitende

-jeg var redd for å si meningen min, når jeg skjønte at andre var uenige

-jeg dømte andre basert på det jeg så

-jeg baksnakket andre for å føle meg bedre selv

-jeg var min egen verste kritiker

-jeg begrenset meg selv og mine egne muligheter

-tankene mine gikk på autopilot og det var mye negativt

-jeg grublet og overtenke på gamle hendelser der jeg hadde blitt såret, avvist, kritisert e.l.

-jeg var usikker i sosiale settinger

-jeg verdsatte meg selv lavt

Alle disse punktene du nettopp leste, gjaldt meg selv slik jeg var for få år siden. Mesteparten av livet har jeg hatt det akkurat sånn.

Sakte, men sikkert, gjorde jeg en endring. Jeg kan ikke si at der eller da skjedde endringen, for det har tatt flere år. Det begynte kanskje med at jeg begynte å fundere på hva jeg ville gjort hvis jeg skulle gjort noe helt annet. Og jeg tenkte på det med selvfølelse, at det ville være fint og meningsfullt å hjelpe andre med det. Før jeg kunne hjelpe andre, måtte jeg selv bli et sterkere og tryggere menneske, med en mer robust selvfølelse.

Frøet ble sådd for mange år siden. Når jeg var 25 år leste jeg min første selvhjelpsbok. (Det er 30 år siden....) Boka heter "Du kan helbrede ditt liv" av Louise L. Hay. Hun skriver blant annet om at du kan velge dine egne tanker. Og at det bare er en tanke, og en tanke kan forandres. Og hun skriver om å elske seg selv. Hun mener at alt faller på plass i livet når vi elsker oss selv.

Boka gjorde et stort inntrykk på meg. For dette var helt nytt for meg. At du kan velge dine egne tanker! At du skal elske deg selv! Jeg skjønte at dette var viktig informasjon. Men det skjedde ingen endring over natta for å si det sånn. Boka har blitt hentet fram og lest om igjen opp gjennom årene.

De siste årene har jeg sagt opp en jobb jeg hadde i mange år, og prøvd å finne en vei slik at jeg kan gjøre det jeg helst vil. Jeg tok først et kurs hos Diameta, som hjelper mennesker med selvfølelsen. Seinere tok jeg barne- og ungdomsarbeider som nettkurs. Deretter tok jeg to coachutdanninger (for den første var ikke grundig nok). Og opp igjennom har jeg lest de fleste bøker som handler om selvutvikling. Det har ikke vært en rett vei mot målet, og det pleier det vel sjelden å være.

Gjennom å bruke affirmasjoner, har jeg greid å bygge meg selv opp. Nå føler jeg meg sterkere, gladere og tryggere, og ting ser litt annerledes ut:

-jeg sammenligner meg ikke med andre, for jeg setter pris på at vi er så forskjellige

-jeg er ikke redd for å framstå som dum eller uvitende, for det er ingen som kan og vet alt

-jeg er ikke redd for å si meningen min, det er ikke farlig om vi er uenige

-jeg dømmer ikke andre basert på det jeg ser, for jeg vet at det er så uendelig mye jeg ikke ser

-jeg framsnakker heller enn å baksnakke

-jeg er min egen beste venn og støttespiller, i stedet for min egen verste kritiker

-tankene mine har blitt mer konstruktive og jeg stopper meg selv fra å falle inn i negative tankemønstre

-jeg dveler ikke ved gamle hendelser, det som har skjedd har skjedd, det er NÅ som gjelder

-jeg føler meg trygg i sosiale settinger

-jeg verdsetter meg selv høyt, dvs. jeg har like stor verdi som andre

Og hvis du lurer på hva affirmasjoner er? Affirmasjon betyr bekreftelse. Det er for øvrig noe jeg lærte fra boka til Louise L. Hay. Det handler om at du skriver ned hvordan du vil være og hva du vil ha. Hver dag leser du opp for deg selv. Og sakte, men sikkert, vil dette bli din nye sannhet om hvem du er.

Livet er bedre med god selvfølelse. Det er deilig å vite at jeg kan takle det som skjer, og at jeg ikke blir vippet av pinnen for den minste ting. Uansett hva som skjer, så kan jeg håndtere det.